Disse elevene skriver seg inn i fremtiden - med penn og papir

På Den tysk-norske skolen i Oslo er det fyllepenner i pennalet, og skolebøker i sekken. De har et bevisst forhold til digitalisering, noe som betyr at ipaden ikke er der.

Nettbrettene har de siste årene rykket inn i klasserom over hele landet, men ingen vet egentlig hvilken effekt dette har på læringen til barna. Den tysk-norske skolen er også opptatt av å følge den digitale utviklingen, men det skal ikke gå på bekostning av mer tradisjonelle metoder. Håndskrift med penn og papir og trykte skolebøker står fortsatt på timeplanen til barna fra 1. til 12. trinn, motivert av forskning som viser at barna både lærer og husker mer om de skriver for hånd og leser på papir.

- For oss er skriving den sentrale kulturelle teknikken for et godt læringsutbytte. Det å skrive for hånd er mer effektivt, mer bærekraftig og av høyere kvalitet enn digital skriving. Ikke minst fordi det adresserer mange forskjellige læringskanaler, sier skolens rektor Oliver Schäfer.

Forskere mener barn blir smartere av å skrive for hånd og lærer med av å lese på papir

Stadig flere barn og unge bruker digitale medier i skolearbeidet. Noen av konsekvensene er svekkede leseferdigheter og dårligere evne til dybdeforståelse, viser forskning. Annen forskning kan fortelle oss at barn både lærer og husker mer om de skriver for hånd. Likevel er norske barn mer digitale enn i andre europeiske land.

- Vi optimaliserer læring ved å skrive håndskrevne notater i kombinasjon med visualiseringer, fordi et større nettverk i hjernen aktiveres når vi er sansemotorisk aktive, sier billedkunstner og doktorgradsstipendiat Petrine Vinje, som har barn på Den tysk-norske skolen. - Dette viser også en nyere norsk studie fra NTNU: når vi jobber med kroppen, tenker vi også.

Videre forteller hun at på skoler i Tyskland flyter blekket over papiret. Der er de motivert av den viten om at barnet kan, når pennen ligger godt i hånden, utvikle sin egen håndskrift og få erfare at tankene flyr gjennom å skrive ved hjelp av det optimale håndholdte skriveverktøyet: fyllepennen.

- Den digitale utviklingen skjer saktere i Tyskland enn i Norge, og derfor diskuteres grundigere hvorvidt tappingen på tablets hjelper barnets læring eller ei. Et pedagogisk grep de bruker i Tyskland er å undervise i ulike variasjoner av løkkeskrift. Det er «Kulturtechnik», sier Vinje.

Følger utviklingen, men med en bevisst holdning og et kritisk blikk

Selv om Den tysk-norske skolen legger stor vekt på å utvikle barnas håndskrift, og bruker lærebøker i papir, er det ikke slik at de unngår dagens medier. Digitale hjelpemidler er en del av lærings-miksen, men de har et svært bevisst forhold til både bruk og omfang. De verdsetter et hvilested som bevisst gir et rammeverk for samhandling med hverandre uten skjermbilder. Digitale hjelpemidler i klasserommet skal ikke være et mål i seg selv.

- Elevene våre vokser opp i en stadig mer digital verden. Tilgangen på, og bruken av, digitale medier øker i takt med alderen. Digitalisering er en del av, men absolutt ikke den eneste delen av utdannelsen i den moderne verden. Det må være en dypere mening bak bruken av digitale verktøy - gjerne en som styrker læringen. Vi er overbevist om at på denne måten blir elevene våre rustet for fremtiden, men med en sunn, bevisst og kritisk holdning til digitalisering, sier Schäfer.